For teoretikeren Roland Barthes var ikke en fortelling bare en kjede av hendelser prisgitt en fortellers talent, men et intrikat system av enheter og regler. En fortelling består av en rekke nivåer som samlet skaper en mening med fortellingen. Et nivå alene kan ikke gi mening, nivåene er operasjonelle og har et forhold til hverandre. Og meningen produseres hele tiden: meaning is not «at the end” of the narrative, it runs across it; just as conspicuous as the purloined letter, meaning includes all unilateral investigation. Barthes ser at fortellingen har et konsept som han kaller level of description. Denne deles igjen inn i tre nivåer: level of functions, level of actions og level of narration. Enhver enhet i fortellingen er ikke uten betydning, den er aldri bortkastet.

En funksjon er fortellingens minste meningsskapende enhet. Funksjonen essens er å så et frø som får frukter senere i fortellingen. Funksjonene deles i to kategorier: cardinal functions – denne er åpen og fører til alternative konsekvenser og det er usikkert hva som kommer nå. Denne gjør fortellingen om til et risikabelt sted å være og catalyzers som er kronologiske og logiske. Disse er trygge og lukseriøse for å parafrasere Barthes. «The catalyser has a constant function which is ../../.. it maintains the contact between narrator and addressee. Eksempel med telefon. Funksjoner er bundet sammen til det barhes kaller sekvenser. Tidligere har en fortelling blitt satt sammen av hendelser som beveger seg kronlogisk og forstått og tolket som dette. Å drikke er en sekvens bestående av flere funksjoner og flere sekvenser kan blande seg i hverandre samtidig som de likevel beholder sin identitet av å være en sekvens. En sekvens kan kjennes igjen ved at den kan benevnes som «å drikke».
Det neste nivået blir av Barthes kalt for level of action. En handlinger blir forståttsom en samling av artikulasjoner av praxis (som kamp, begjær osv). Her er fokus på karakterer, eller fortellingens manglende fokus på karakteren. En karakter, eller agent har kulturelt sett vært underordnet handlinger helt fra Aristoteles poetikken. Etterhvert ble karakterer omgjort til typer, fordi de ble sett på som en samling av bestemte handlinger. Det er interessant å skjønne at enhver karakter er en helt av egne handlinger. En karakter blir definert utfra type handlinger. Likevel er det problematisk med subjektet i en fortelling, hvem er hovedperson. En hovedperson er knyttet til det narrative som er Barthes tredje nivå.

Fortellingen er objektet i kommunikasjonen og det er helt avhengig av forteller og lytter understreker Barthes. Det hele er rammet inn av koder som begge parter kjenner til og det er lytteren som synes mer enn fortelleren. Fortelleren eller donoren i situasjonen kan eksistere innenfor tre konsepter. I det første konseptet strømmer fortellingen tydelig fra en person som gjerne kommenterer fortellingen underveis og på den måten understreker sin synlighet. I det andre er fortelleren en overordnet styrende instans og er på engang både utenfor og innenfor karakterene i fortellingen. I det tredje tilfellet begrenser fortelleren sin fortelling til karakterers synsvinkel.

Det er bare i en fortellersituasjon en fortelling får mening. Og i situasjonen bruker fortellingen et språk som er syntetisk, det forstyrrer og utvider språket. Å skape spenning er et eksempel på en form for forstyrrelse. En fortelling har ikke noe med virkeligheten å gjøre, den representerer ikke virkeligheten: What takes place in a narrative is from the referential (reality) point of view literally nothing; what happens is language alone, the adventure of language, the unceasing celebration of its coming.

Sheherazade is a Grundtvig Multilateral Project that wants to introduce storytelling and the use of storytelling techniques as an educational strategy and a pedagogical tool in formal and non-formal adult learning. The project focuses on the linguistic (mother tongue and foreign languages), interactive, performing, social, cultural and multicultural aspects of stories and storytelling and will help adult learners gain communication skills, develop imagination and creativity, develop foreign language skills, improve intercultural understanding and build competences for inclusion.

Sheherazade wants to raise awareness of the potential of storytelling as an educational tool and to develop new methodologies and materials for using stories and storytelling in adult teaching and learning. The end-target groups for the Sheherazade approach are adult learners in different social and cultural settings, low-skilled adults, disadvantaged and marginalized citizens, new comers and migrants, adult foreign language learners.
Introducing the use of stories and storytelling by the trainer is introducing a great tool. By offering subject content as a narrative, transformed into images, one improves the quality of the transfer of this content. Within the scope of the project, we will also work on “stories for intercultural dialogue, stories and values, stories and communication, mother tongue competences, stories for cultural competences, stories and heritage”.

Introducing stories and storytelling as a tool “performed” by the adult learners is a great way to improve creativity and social, emotional and artistic skills.
Creative and artistic: create your own story as an artistic product, building images, Social: learn to listen, learn to communicate, expressing individual and/or cultural identity
Emotional: connect with a group, connect with yourself, express feelings, hopes, dreams …
Cultural: connect with your own culture or the culture of others.
In order to reach these groups the Sheherazade material and methodologies target initial teacher training students and in-service adult educators teaching foreign languages and social workers and trainers working with disadvantaged groups, teaching cultural awareness and social subjects. Another target group are storytellers, to make them aware of the educational value and potential of their art and to help them find their way to adult education and teacher training organizations.

The partners will develop the theoretical background and pedagogy for using storytelling techniques in different training settings. They will also collect 20 examples of good practice in Europe and pilot a storytelling project in an adult education organization in the partner countries. In these pilots they will trial the material in a range of adult education organizations and social settings. Trainers and learners can evaluate the effectiveness of the resources. All this will form the basis for a set of publications (manual, guidelines, teacher training modules) in English and in each partner language to be used by teachers, trainers and teacher trainers: a combination of theory, methodology, good practice and resources to introduce storytelling and storytelling techniques in adult learning.

Follow the story of Sheherazade on www.sheherazade.eu

Project partners:
Landcommanderij Alden Biesen, BE, coordinator.
Fabula, storyteller association, SE
Oslo & Akershus University college, NO
CVO Landen-Leuven, BE
Brunnenpassage, AT
Meath Partnership, IE
Superact, UK
ELAN Interculturel, FR
Sofia University, BG

For more info please contact the project partners: contact details on www.sheherazade.eu

Vi kan ikke komme utenom at ”I begynnelsen var Ordet”, som et bilde på en forståelse av hva som foregår rundt oss. Vi setter ord på og transformerer følelser (sublimation) til noe håndterlig – ergo vi gir/skaper mening (semiosis). Språket er sogar større, fordi det bygger en bro mellom det virkelige og fantasien. Ordet er større enn det det referer til. Kristeva referer til Melanie Klein som igjen bruker eksempelet med hav. Ordet HAV er større en hav. ”The word is where the the sea/mother sings”. I prosessen med å sette ordsette det erfarte, er og vedblir vi kreative.